Nå, litt over et halvt år senere, jobber Lars Eirik Kolbjørnsrud som frivillig brannmann på verdens største sivile sykehusskip, «Global Mercy».

Selv om foredraget på Oase inspirerte, trengte han mer klarhet. «Er dette noe Gud vil jeg skal, eller er det mine egne tanker som har begynt å spinne?», tenkte han. Han opplevde å få bekreftelser på at det var dette han skulle gjøre, og deretter det gikk det nokså raskt.

For Lars-Eirik har en stor del av attraksjonen ved det å jobbe som frivillig vært det du er med å bidra til; gratis kirurgi til mennesker uten tilgang til et fungerende helsevesen. Allerede i løpet av de to første ukene om bord, var han en av fire som skrev seg opp på en liste for å få omvisning på sykehuset. Mens de var der, fikk de også møte pasientene. Flere av dem var barn, som gjorde dype inntrykk. med sine store smil og mange «high-fives».

«Da skjønner man litt hvorfor man er der, hva som rører seg på skipet.», forteller han.

Det å kunne treffe pasientene, fikk Lars-Eirik til å føle eierskap og en tettere tilknytning til hvorfor hans, og alle andres bidrag, betyr så mye. At man ikke jobber avskilt, men sammenvevet.

«Her er det behov for alle slags stillinger, for at de på operasjonsstua og på sykehuset skal få gjort sin jobb.»

Lars Eiriks tid om bord løper ut i mai, men planene for neste frivilligperiode er allerede klar. Til folk med den samme gryende interessen han selv opplevde i fjor sommer, har han et klart svar:

«Jeg hadde ikke vært i tvil om å ta kontakt, eller sendt en søknad. Muligheten for å være ute som frivillig, ser jeg som en velsignelse. Det er bare å sette i gang med prosessen.»

PS. Tiden det tar fra man søker og til man eventuelt er ute på skipet, kan variere. Ta kontakt med oss på kontoret for mer informasjon.